6. Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene, Arams, Sidons og Moabs guder og ammonittenes og filisternes guder. De vendte seg bort fra Herren og ville ikke tjene ham.
7. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene.
8. Allerede samme året knuste de israelittene og underkuet dem. I atten år undertrykte de alle israelittene som bodde på østsiden av Jordan, i amorittenes land i Gilead.
9. Ammonittene satte også over Jordan og gikk til angrep på Juda, Benjamin og Efraim. Og israelittene kom i stor nød.
10. Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg; for vi har vendt oss bort fra vår Gud og dyrket Ba’al-gudene.»
11. Herren svarte: «Har jeg ikke berget dere fra egypterne, amorittene, ammonittene, filisterne,
12. sidonerne, amalekittene og midjanittene? Da de plaget dere, ropte dere til meg, og jeg berget dere ut av hendene på dem.
13. Men så gikk dere bort fra meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke hjelpe dere mer.
14. Gå nå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere når dere er i nød.»
15. Da sa israelittene til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss det du finner for godt. Bare du vil hjelpe oss denne gangen!»
16. Så skilte de seg av med de fremmede gudene og tjente Herren. Da orket han ikke lenger å se på Israels nød.
17. Ammonittene samlet seg til strid og slo leir i Gilead. Israelittene fylket seg og slo leir i Mispa.