5. Der møtte de Adoni-Besek og kjempet mot ham. De slo både kanaaneerne og perisittene.
6. Adoni-Besek rømte, men de satte etter ham, grep ham og hogg av ham tommelfingrene og stortærne.
7. Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han.
8. Juda-sønnene angrep Jerusalem og inntok byen. De hogg befolkningen ned med sverd og satte ild på byen.
9. Så drog Juda-sønnene ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellbygdene og i Negev og Sjefela.
10. Først gikk de mot kanaaneerne i Hebron, som før i tiden hette Kirjat-Arba. Der slo de Sjesjai, Akiman og Talmai.
11. Derfra drog de opp mot dem som bodde i Debir. Debir hette før i tiden Kirjat-Sefer.
12. Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, vil jeg gi Aksa, datteren min, til kone.»
13. Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror, inntok byen og fikk Aksa til kone.
14. Da hun kom til ham, egget hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun sprang ned av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva er det du vil?»
15. Hun svarte: «Gi meg en avskjedsgave! Siden du har giftet meg bort til dette tørre landet i Negev, må du også gi meg kilder med vann.» Og Kaleb gav henne Øvrekilden og Nedrekilden.
16. Etterkommerne etter kenitten Hobab, svogeren til Moses, drog sammen med Juda-sønnene opp fra Palmebyen til Juda ødemark sør for Arad, og bosatte seg hos folket der.
17. Juda gikk med sin bror Simeon, og sammen slo de kanaaneerne som bodde i Sefat. De bannlyste byen; derfor kalte de den Horma.
18. Så inntok Juda Gasa, Asjkalon og Ekron med landet omkring disse byene.