19. Herren var med Juda, og de la under seg fjellbygdene. Men dem som bodde på sletten, greide de ikke å drive bort; for de hadde jernvogner.
20. Kaleb fikk Hebron, slik som Moses hadde sagt; og han drev de tre Anak-sønnene bort derfra.
21. Men Benjamin-sønnene drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene ble boende i Jerusalem sammen med Benjamin-sønnene til denne dag.
22. Josef-sønnene drog også ut i strid; de gikk mot Betel, og Herren var med dem.
23. De sendte folk ut for å speide i Betel. Denne byen hadde før navnet Lus.
24. Speiderne fikk se en mann som kom ut av byen, og de sa til ham: «Vis oss hvor vi kan komme inn i byen, så skal vi skåne deg.»
25. Han viste dem hvor de kunne komme inn. Så hogg de folket i byen ned med sverd. Men mannen og hele hans ætt lot de gå.
26. Han drog til hetittenes land. Der bygde han en by som han kalte Lus; og det heter byen den dag i dag.
27. Manasse drev ikke ut folket i Bet-Sjean, Ta’anak, Dor, Jibleam og Megiddo og småbyene der omkring. Det lyktes kanaaneerne å bli boende der i landet.
28. Da israelittene ble sterkere, tvang de kanaaneerne til å arbeide for seg og drev dem ikke ut i det hele tatt.
29. Efraim drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser. Kanaaneerne ble boende iblant dem der.
30. Sebulon drev ikke ut dem som bodde i Kitron og Nahalol. Kanaaneerne ble boende iblant dem, men de måtte gjøre tvangsarbeid.
31. Asjer drev ikke ut dem som bodde i Akko og Sidon, i Aklab, Aksib, Helba, Afik og Rehob.
32. Asjer-sønnene bosatte seg blant de kanaaneerne som holdt til i landet; for de fikk ikke drevet dem ut.
33. Naftali drev ikke ut dem som bodde i Bet-Sjemesj og Bet-Anat. De bosatte seg blant kanaaneerne som holdt til der i landet. Men innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat måtte gjøre tvangsarbeid for dem.
34. Amorittene trengte Dan-sønnene opp i fjellet og lot dem ikke komme ned på sletten.
35. Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, Ajjalon og Sja’albim. Men siden fikk Josef-ætten overtaket, og da måtte de gjøre tvangsarbeid for dem.