10. Først gikk de mot kanaaneerne i Hebron, som før i tiden hette Kirjat-Arba. Der slo de Sjesjai, Akiman og Talmai.
11. Derfra drog de opp mot dem som bodde i Debir. Debir hette før i tiden Kirjat-Sefer.
12. Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, vil jeg gi Aksa, datteren min, til kone.»
13. Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror, inntok byen og fikk Aksa til kone.
14. Da hun kom til ham, egget hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun sprang ned av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva er det du vil?»
15. Hun svarte: «Gi meg en avskjedsgave! Siden du har giftet meg bort til dette tørre landet i Negev, må du også gi meg kilder med vann.» Og Kaleb gav henne Øvrekilden og Nedrekilden.
16. Etterkommerne etter kenitten Hobab, svogeren til Moses, drog sammen med Juda-sønnene opp fra Palmebyen til Juda ødemark sør for Arad, og bosatte seg hos folket der.
17. Juda gikk med sin bror Simeon, og sammen slo de kanaaneerne som bodde i Sefat. De bannlyste byen; derfor kalte de den Horma.
18. Så inntok Juda Gasa, Asjkalon og Ekron med landet omkring disse byene.
19. Herren var med Juda, og de la under seg fjellbygdene. Men dem som bodde på sletten, greide de ikke å drive bort; for de hadde jernvogner.
20. Kaleb fikk Hebron, slik som Moses hadde sagt; og han drev de tre Anak-sønnene bort derfra.
21. Men Benjamin-sønnene drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene ble boende i Jerusalem sammen med Benjamin-sønnene til denne dag.
22. Josef-sønnene drog også ut i strid; de gikk mot Betel, og Herren var med dem.
23. De sendte folk ut for å speide i Betel. Denne byen hadde før navnet Lus.
24. Speiderne fikk se en mann som kom ut av byen, og de sa til ham: «Vis oss hvor vi kan komme inn i byen, så skal vi skåne deg.»