1. Ve dem som sitter trygge ¬på Sionog sorgløse på Samarias fjell,de gjeveste i det fremste folket,dem som Israels-ætten ¬vender seg til.
2. Dra over til Kalne og se,gå derfra til Hamat, ¬den store by,og dra ned til Gat i Filisterland!Er dere bedre enn disse rikene,har dere et større land enn de,
3. dere som jager ulykkesdagen ¬fra dereog kaller fram ¬et voldsherredømme?
4. De ligger på elfenbensbenkerog strekker seg på divaner,de spiser lam fra saueflokkenog gjøkalver fra buskapen.
5. De skråler til harpetonerog finner opp instrumenterslik som David gjorde.
6. De drikker vin av offerskålerog salver seg ¬med den beste olje,men sørger ikke ¬over Josefs skade.
7. Derfor skal de nå føres bort,fremst blant fangene;da blir det slutt på skråletfra dem som ligger og drar seg.
8. Herren Gud har sverget ¬ved seg selv,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud:Jeg avskyr Jakobs stolthetog hater slottene der;jeg overgir byen ¬og alt som er i den.
9. Om ti menn blir tilbake i ett og samme hus, skal de også dø.
10. Og en mann som skal brenne sin døde frende, tar ham og bærer bena ut av huset. Han sier til den som er innerst i huset: «Er det noen igjen hos deg?» Den andre svarer: «Nei, ingen.» Og han sier: «Hysj! Herrens navn må ikke nevnes.»
11. For se, Herren gir befaling, og han slår det store huset så det synker i grus, og det lille huset så det revner.
12. Springer hesten ¬oppetter bratte fjellet,pløyer en havet med okser?Men dere gjør retten om til giftog rettferds frukt til malurt.
13. Dere gleder dere over Lo-Debarog sier: ¬«Var det ikke ved egen kraftvi tok Karnajim?»
14. Se, nå reiser jeg et folkmot deg, du Israels ætt,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.De skal undertrykke derefra Lebo-Hamat ¬til Araba-bekken.