9. Herrens del ble hans eget folk,Jakob ble hans arvelodd.
10. Herren fant ham i ødemarken,i den tomme ørken ¬med ulende lyder.Han vernet ham og sørget ¬for hamog voktet ham som sin øyesten.
11. Som en ørn får ungene til å flyfra redet og svever over dem,slik bredte han ut ¬sine vingefjær,tok og bar ham på sine vinger.
12. Herren alene førte ham,ingen fremmed gud ¬var med ham.
13. Han lot ham fare ¬over landets høyderog spise av markens grøde.Han lot ham suge honning ¬av klippenog olje av harde fjellet.
14. Han gav ham rømme fra ¬buskapen,melk av småfe og fett av lam,av Basan-værer og bukker,og den feteste marg av hveten.Drueblod drakk du, ¬skummende vin.
15. Jesjurun ble fet og spente bakut;du ble fet og tykk og stinn.Han forkastet Gud ¬som hadde skapt ham,og viste forakt ¬for sin frelsende klippe.
16. De egget ham med fremmede ¬guderog vakte hans harme ¬med styggedom.
17. De ofret til ånder som ikke ¬er guder,til guddommer som de ikke ¬kjente,nye og nylig oppkommet,guder som fedrene ikke ¬visste om.
18. Klippen, ditt opphav, ¬brydde du deg ikke om,du glemte Gud som fødte deg.
19. Da Herren så det, ¬støtte han dem bort,for hans sønner og døtre ¬hadde krenket ham.
20. Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt ¬for demog se hvordan det går dem ¬til slutt;for de er en vrangsnudd slekt,barn som det ikke fins troskap i.
21. De egget meg med sine avguder,med gagnløse guder ¬vakte de min harme.Så vil jeg egge dem med et ufolk,krenke dem med et uforstandig ¬folk.
22. For i min vrede har jeg tent ¬en ild,den brenner helt til dødsrikets ¬dyp.Den fortærer jorden ¬og dens grødeog setter fjellenes grunnvoll ¬i brann.
23. Jeg hoper opp ulykker over demog bruker alle mine piler ¬mot dem.
24. Kraftløse blir de av hunger,de tæres av pest og farlig sott.Så sender jeg mot dem ¬villdyrtennerog eiter av ormer som kryper ¬på jorden.
25. Sverd skal herje på gaten,redsel inne i kamrene.Både gutter og jenter ¬blir revet bort,spedbarn og gråhåret mann.
26. Jeg tenkte: «Jeg skal knuse dem,utslette deres minne blant folk.»
27. Men jeg fryktet at fiendene ¬skulle krenke meg,at deres motstandere ville ¬mistyde detog si: «Det er vår egen hånd ¬som er sterk;det var ikke Herren ¬som gjorde dette.»
28. De er et folk uten råd ¬som duger,og de har ingen innsikt.