36. Men Herren vil sørge for ¬at hans folk får sin rett,og forbarme seg over ¬sine tjenere;for han ser at deres makt ¬er borte,det er ute både med trell og fri.
37. Så spør han: Hvor er nå ¬deres guder,klippen som de stolte på,
38. de som spiste fettet av deres ¬slaktofferog drakk vinen de gav som ¬drikkoffer?La dem reise seg ¬og hjelpe dere,la dem gi dere ly og vern!
39. Se nå, det er bare jeg ¬som er Gud,det finnes ingen annen gud ¬enn jeg.Jeg bringer død, og jeg gir liv,jeg sårer og jeg leger,og ingen kan berge ut av ¬min hånd.
40. Jeg løfter hånden mot himmelenog sier: Så sant jeg lever evig,
41. når jeg kvesser mitt lynende ¬sverd,og rekker hånden ut til dom,tar jeg hevn over mine fienderog gjengjelder mine ¬motstandere.
42. Jeg gjør mine piler drukne ¬av blod,blodet av falne og fanger,og lar mitt sverd fortære kjøtt,hoder av fiendens høvdinger.
43. Pris hans folk, dere folkeslag,for han hevner sine tjeneres ¬blod.Han tar hevn over sine fienderog gjør soning for sitt land ¬og folk.
44. Moses kom og fremsa hele dette kvadet, han og Josva, Nuns sønn, mens folket hørte på.
45. Da Moses var ferdig med å fremsi alle disse ordene for hele Israel,
46. sa han: «Legg dere nå på sinne alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde alle budene i denne loven og leve etter dem.
47. For dette er ikke tomme ord, men selve livet for dere. Ved disse ord skal dere leve lenge i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.»
48. Samme dagen talte Herren til Moses. Han sa:
49. «Gå opp på Abarim-fjellet, på fjellet Nebo som ligger i Moab, rett imot Jeriko. Se ut over Kanaan, det landet jeg vil gi israelittene til eie.
50. Og på fjellet som du går opp på, der skal du dø og gå til dine frender, likesom din bror Aron døde på fjellet Hor og gikk til sine frender.
51. Dette skjer fordi dere var troløse mot meg blant israelittene ved Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen, og ikke hevdet min hellighet blant dem.