33. Deres vin er slangegift,grufull orme-eiter.
34. Alt dette er forvart hos meg,forseglet i mitt forrådskammer
35. til dagen som kommer ¬med hevn og gjengjeld,den tid da de blir ustø på foten.Ja, ulykkesdagen nærmer seg ¬for dem;det som venter dem, ¬kommer snart.
36. Men Herren vil sørge for ¬at hans folk får sin rett,og forbarme seg over ¬sine tjenere;for han ser at deres makt ¬er borte,det er ute både med trell og fri.
37. Så spør han: Hvor er nå ¬deres guder,klippen som de stolte på,
38. de som spiste fettet av deres ¬slaktofferog drakk vinen de gav som ¬drikkoffer?La dem reise seg ¬og hjelpe dere,la dem gi dere ly og vern!
39. Se nå, det er bare jeg ¬som er Gud,det finnes ingen annen gud ¬enn jeg.Jeg bringer død, og jeg gir liv,jeg sårer og jeg leger,og ingen kan berge ut av ¬min hånd.
40. Jeg løfter hånden mot himmelenog sier: Så sant jeg lever evig,
41. når jeg kvesser mitt lynende ¬sverd,og rekker hånden ut til dom,tar jeg hevn over mine fienderog gjengjelder mine ¬motstandere.
42. Jeg gjør mine piler drukne ¬av blod,blodet av falne og fanger,og lar mitt sverd fortære kjøtt,hoder av fiendens høvdinger.
43. Pris hans folk, dere folkeslag,for han hevner sine tjeneres ¬blod.Han tar hevn over sine fienderog gjør soning for sitt land ¬og folk.
44. Moses kom og fremsa hele dette kvadet, han og Josva, Nuns sønn, mens folket hørte på.
45. Da Moses var ferdig med å fremsi alle disse ordene for hele Israel,
46. sa han: «Legg dere nå på sinne alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde alle budene i denne loven og leve etter dem.
47. For dette er ikke tomme ord, men selve livet for dere. Ved disse ord skal dere leve lenge i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.»
48. Samme dagen talte Herren til Moses. Han sa:
49. «Gå opp på Abarim-fjellet, på fjellet Nebo som ligger i Moab, rett imot Jeriko. Se ut over Kanaan, det landet jeg vil gi israelittene til eie.