19. Bare kvinner og barn og husdyr – for jeg vet dere har stor buskap – skal bli igjen i de byene jeg har gitt dere.
20. Først når Herren har latt deres brødre komme til ro likesom dere, og de også har inntatt det landet som Herren deres Gud vil gi dem på vestsiden av Jordan, da kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.»
21. På samme tid sa jeg til Josva: «Med egne øyne har du sett alt det som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Det samme vil Herren gjøre med alle de kongerikene som du nå er på vei til.
22. Vær ikke redd for dem! For Herren deres Gud vil selv kjempe for dere.»
23. Den gang bad jeg inderlig til Herren:
24. «Herre vår Gud, du har fra første stund latt din tjener se din storhet og din sterke hånd. Finnes det i himmelen og på jorden en gud som kan gjøre slike gjerninger og storverk som du?
25. La meg nå få komme over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette vakre fjell-landet og Libanon.»
26. Herren var harm på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. «Det er nok,» sa han. «Tal ikke mer til meg om dette!
27. Gå opp på toppen av Pisga-fjellet og vend blikket mot vest og nord og sør og øst. Se deg omkring, for du skal aldri komme over Jordan.
28. Gi oppdraget til Josva, gjør ham modig og sterk! For han skal føre dette folket over og hjelpe dem til å vinne det landet som du nå får se.»
29. Så slo vi oss til der i dalen, rett imot Bet-Peor.