19. og kommer bort imot ammonittenes land, da skal du ikke gå til kamp mot dem og ikke angripe dem. Jeg vil ikke la deg få noe av ammonittenes land, for det har jeg gitt Lots sønner til eiendom.»
20. Også dette regnes som et refaitt-land. Det bodde refaitter der før i tiden; ammonittene kaller dem samsummitter.
21. De var et stort og tallrikt folk og høye av vekst likesom anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene. De drev dem bort og bosatte seg i deres land.
22. Det samme hadde han gjort for Esau-sønnene, som bor i Se’ir, da han utryddet horittene for dem. Esau-sønnene drev dem bort og bosatte seg i deres land, og der har de bodd til denne dag.
23. Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene helt til Gasa. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg i deres land.
24. «Bryt nå opp, dra av sted og gå over Arnon-elven! Se, jeg gir amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i dine hender. Ta fatt på erobringen og gå til kamp mot ham!
25. Fra i dag av vil jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Bare de hører om deg, skal de skjelve av skrekk for deg.»
26. Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg menn til Sihon, kongen i Hesjbon, med tilbud om fred. Jeg sa:
27. «La meg få dra gjennom landet ditt! Jeg skal holde meg på veien og ikke vike av til høyre eller venstre.
28. Den maten jeg trenger, skal jeg kjøpe av deg for penger, og drikkevannet du gir meg, skal jeg betale for. Jeg vil bare gå til fots gjennom landet
29. – slik som Esau-sønnene i Se’ir og moabittene i Ar gav meg lov til – så jeg kan gå over Jordan, inn i det landet som Herren vår Gud vil gi oss.»
30. Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra igjennom landet sitt. For Herren vår Gud hadde gjort ham stridlynt og hardhjertet for å gi ham i dine hender, slik det nå har skjedd.
31. Herren sa til meg: «Se, nå overgir jeg Sihon og hans land til deg. Ta fatt på erobringen, så du kan legge landet under deg.»