1. Siden brøt vi opp og tok veien ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen, slik som Herren hadde sagt meg. I lang tid vandret vi omkring Se’ir-fjellene.
2. Da sa Herren til meg:
3. «Dere har vandret lenge nok omkring disse fjellene. Ta nå veien nordover!
4. Du skal gi folket denne befaling: Når dere drar fram gjennom Se’ir, det landet som deres frender, Esau-sønnene, bor i, kommer de til å bli redde for dere. Men dere skal vokte dere vel
5. for å angripe dem. Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land, for jeg har latt Esau få Se’ir-fjellene til eiendom.
6. Den maten dere trenger, skal dere kjøpe av dem for penger, og drikkevannet skal dere også betale for.
7. Herren din Gud har jo velsignet deg i alt du har foretatt deg. Han har sørget for deg på vandringen gjennom den store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noen ting.»
8. Så drog vi videre, bort fra våre frender, Esau-sønnene, som bor i Se’ir. Vi tok av fra veien over Araba-sletten, som kommer fra Eilat og Esjon-Geber, og drog i en annen retning, etter veien til Moab-ødemarken.
9. Da sa Herren til meg: «Du skal ikke gå til kamp mot moabittene og ikke angripe dem. Jeg vil ikke la deg få noe av deres land, for Ar har jeg gitt Lots sønner til eiendom. –
10. Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk; de var høye av vekst likesom anakittene.
11. Også de regnes som refaitter, likesom anakittene, men moabittene kaller dem emitter.