1. Mirjam og Aron talte en gang imot Moses fordi han hadde tatt en kvinne fra Nubia til kone. Han hadde nemlig giftet seg med en nubisk kvinne.
2. De sa: «Er det bare Moses Herren har talt med? Har han ikke talt med oss og?» Dette hørte Herren.
3. Men Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.
4. Med ett sa Herren til Moses og til Aron og Mirjam: «Gå ut til møteteltet, alle tre!» Og det gjorde de.
5. Da steg Herren ned i en skystøtte og stilte seg ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og begge trådte fram.
6. Så sa han:Hør hva jeg, Herren, sier:Er det noen profet hos dere,gir jeg meg til kjenne for ham ¬i synerog taler til ham i drømmer.
7. Men annerledes er det ¬med min tjener Moses;han er trofast i hele mitt hus.
8. Jeg taler med ham ansikt ¬til ansikt,klart og tydelig, ikke i gåter;Herrens skikkelse ser han.Hvordan kunne dere da vågeå tale mot Moses, min tjener?
9. Så gikk Herren bort, mens hans vrede flammet imot dem.
10. Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Mirjam angrepet av hudsykdom; hennes hud var som snø. Da Aron vendte seg mot Mirjam og fikk se hennes syke hud,
11. sa han til Moses: «Herre, la oss ikke bøte for en synd vi har gjort i vår dårskap.
12. La ikke Mirjam være lik et dødt foster som er halvveis borttæret når det kommer ut av mors liv!»
13. Moses ropte til Herren: «Å, Gud, vil du gjøre henne frisk!»
14. Men Herren svarte: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, måtte hun ikke da sitte med skammen i sju dager? Nå skal hun utelukkes fra leiren i sju dager. Siden kan hun komme tilbake.»
15. Og Mirjam ble utelukket fra leiren i sju dager. Folket brøt ikke opp før hun var kommet tilbake.
16. Men da drog de videre fra Haserot og slo leir i Paran-ørkenen.