6. Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det.
7. Med skyldofferet skal det være som med syndofferet. Samme lov gjelder begge. Den presten som gjør soning med det, han skal ha det.
8. Når en prest ofrer brennoffer for noen, skal denne presten ha huden av offerdyret han har båret fram.
9. Alle grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilfalle den presten som bærer dem fram.
10. Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, uten forskjell.
11. Dette er loven om måltidsofferet, som ofres til Herren:
12. Bærer noen det fram som takkoffer, skal han sammen med slaktofferet bære fram usyrede kaker med olje i, usyrede brødleiver, smurt med olje, og hvetemel som er blandet med olje og knadd til kaker.
13. Det er de offergaver han skal bære fram sammen med sitt takkoffer og måltidsoffer, og dessuten skal han ha med seg syrede kaker.
14. Av offergavene skal han gi en av hvert slag i avgift til Herren. Det skal tilfalle presten som stenker blodet av måltidsofferet på alteret.
15. Kjøttet av dette offeret, som er et takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen.
16. Er hans slaktoffer et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter.
17. Det som ennå er igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal brennes opp.