13. Det er de offergaver han skal bære fram sammen med sitt takkoffer og måltidsoffer, og dessuten skal han ha med seg syrede kaker.
14. Av offergavene skal han gi en av hvert slag i avgift til Herren. Det skal tilfalle presten som stenker blodet av måltidsofferet på alteret.
15. Kjøttet av dette offeret, som er et takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen.
16. Er hans slaktoffer et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter.
17. Det som ennå er igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal brennes opp.
18. Dersom noen spiser kjøttet av måltidsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ta imot ham og hans offer, og det blir ikke regnet ham til gode som bar det fram. Det er en styggedom, og den som spiser av det, fører skyld over seg.
19. Offerkjøtt som kommer nær noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Ellers kan alle som er rene, spise av kjøttet.
20. Men den som spiser kjøtt av Herrens måltidsoffer mens han er uren, han skal utryddes av sitt folk.
21. Når en mann kommer nær noe urent, enten det er urenhet på et menneske, eller det er et urent dyr eller noe annet urent og avskyelig, og han så spiser kjøtt av Herrens måltidsoffer, da skal den mannen utryddes av sitt folk.
22. Herren talte til Moses og sa:
23. Si til israelittene: Dere skal ikke spise fett av okse, sau eller geit.
24. Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan nyttes på forskjellig måte; men spise det må dere ikke.