1. Når noen hører en forbannelse uttalt, og han kan vitne, fordi han har sett eller fått vite noe, men likevel ikke sier fra, da synder han og fører skyld over seg.
2. Eller når noen uten å vite det rører ved noe urent, enten det er den døde kroppen av et urent villdyr eller av et urent husdyr eller av et urent kryp, så blir han selv uren og fører skyld over seg.
3. Eller når noen uten å vite det rører ved noe urent hos mennesker, og det er en urenhet som kan overføres, og han siden blir klar over dette, da har han ført skyld over seg.
4. Eller når noen uten å sanse det sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir klar over det, da har han ført skyld over seg på den ene eller den andre måten.
5. Den som således har ført skyld over seg, skal bekjenne den synd han har gjort,
6. og bringe Herren et skyldoffer for sin synd. Det skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit. Og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.
7. Men har han ikke råd til en sau, skal han som skyldoffer for sin synd bære fram for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.
8. Han skal komme til presten med dem, og presten skal først bære fram den duen som er til syndoffer. Han skal vri hodet om på den like ved nakken, men ikke rive det av.
9. Så skal han stenke noe av syndofferets blod mot alterveggen, og det som er igjen av blodet, skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer.
10. Av den andre duen skal han lage til et brennoffer, som foreskrevet er. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får tilgivelse.
11. Men har han ikke råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han for den synd han har gjort, ofre en tiendedels efa hvetemel som syndoffer. Han skal ikke helle olje over det og ikke legge røkelse på det. For det er et syndoffer.
12. Han skal bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av melet til påminningsoffer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Det er et syndoffer.
13. Således skal presten gjøre soning for ham for den ene eller den andre synd han har gjort, så han får tilgivelse. Resten skal tilhøre presten på samme måte som med grødeofferet.
14. Herren talte til Moses og sa:
15. Når noen av vanvare tilvender seg et eller annet som er viet til Herren, og således gjør seg skyldig i svik, skal han komme til Herren med et skyldoffer, en lyteløs vær av feet, verdsatt i sølvsekel etter helligdommens vekt. Det er hans skyldoffer.