21. Når det gis fri i frigivelsesåret, skal det være viet til Herren, likesom bannlyst jord. Presten skal få det i eie.
22. Når noen kjøper et jordstykke som ikke har hørt til hans odelsjord, og vier det til Herren,
23. skal presten regne ut verdien etter den tid som er igjen til neste frigivelsesår, og mannen skal betale pengene samme dag. De skal være viet til Herren.
24. I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten.
25. All verdsetting skal være i den vekt som brukes ved helligdommen, der en sekel er tjue gera.
26. Førstefødte dyr i buskapen må ingen vie. Som førstefødte hører de Herren til. Enten det er storfe eller småfe, hører de Herren til.
27. Er det urene dyr, skal en løse dem inn etter verdien og legge til en femtedel. Blir de ikke innløst, skal de selges for verdien.
28. Når en mann vier noe av alt det han eier, til Herren som bannlyst gods, enten det er folk eller fe eller odelsjord, da må det ikke selges eller innløses. Alt som er bannlyst, er høyhellig og hører Herren til.
29. Et menneske som er bannlyst, kan ikke innløses. Det skal drepes.
30. All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren.
31. Vil en mann løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel.
32. All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til Herren.
33. En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Blir det byttet i et annet, skal begge dyr være hellige, og de kan ikke løses.
34. Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai-fjellet og bød ham å kunngjøre for israelittene.