33. Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere. Deres land skal bli en ødemark og byene en grushaug.
34. Da skal landet ta igjen sine sabbatsår, hele den tid det ligger øde, mens dere er i fiendeland. Ja, da skal landet hvile og ta igjen sine sabbatsår.
35. Så lenge det ligger øde, skal det hvile. Da skal det få den hvile det ikke fikk i sabbatsårene, mens dere bodde der.
36. Og de av dere som er igjen, vil jeg gjøre så redde der ute i fiendenes land at lyden av fykende løv skal jage dem. De skal flykte som en flykter for sverdet, og falle enda ingen er etter dem.
37. I redsel for sverdet skal de snuble og falle, den ene over den andre, selv om ingen forfølger dem. Dere skal ikke holde stand mot fienden,
38. men gå til grunne blant folkeslagene; fiendenes land skal fortære dere.
39. Og de av dere som ennå er igjen, skal tæres bort i fiendenes land, fordi de har syndet. Ja, også fordi deres fedre har syndet, skal de tæres bort.
40. Da skal de bekjenne sine egne og fedrenes misgjerninger, at de handlet troløst mot meg og satte seg opp mot meg.
41. Derfor vil også jeg sette meg opp mot dem og føre dem til fiendeland. Da skal deres uomskårne hjerte bøye seg, og da skal de få bøte for sin misgjerning.
42. Så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob og Isak og Abraham, og landet vil jeg også komme i hu.
43. Men de må først dra bort fra landet, så det kan ta igjen sine sabbatsår, mens det ligger øde etter dem. Og de må bøte for sin skyld, fordi de foraktet mine lover og viste motvilje mot mine forskrifter.