42. For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger treller.
43. Du skal ikke være hard mot ham; du skal frykte din Gud.
44. Vil du få deg en trell eller en trellkvinne, skal dere kjøpe dem av de folk som bor rundt omkring dere.
45. Dere kan også kjøpe treller av de fremmede som holder til hos dere, og av deres etterkommere som bor hos dere og er født i deres land. Dem kan dere eie,
46. og dere kan la dem gå i arv til deres barn, så de kan eie dem. Dere kan bruke dem som treller så lenge dere vil. Men over dine brødre, israelittene, skal du ikke gjøre deg til herre. En bror skal ikke være hard mot sin bror.
47. Når en innflytter eller en fremmed hos deg kommer til velstand, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til innflytteren eller den fremmede som holder til hos deg, eller til en som er runnet av fremmed rot,
48. da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. Han skal løses ut av en av sine brødre,
49. eller sin farbror, sitt søskenbarn eller en annen av de nærmeste slektningene i ætten. Får han råd, kan han også gjøre det selv.
50. Da skal han sammen med den som har kjøpt ham, regne ut tiden fra det år han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham.
51. Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og således kjøpe seg fri.
52. Og er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene.
53. Han skal være som en leiekar som arbeider hos ham år for år. Du må ikke tåle at han driver ham for hardt.
54. Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og hans barn.
55. For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.