29. Når noen selger et våningshus i en by som er omgitt av murer, gjelder løsningsretten bare en tid; i løpet av det første året etter salget har han rett til å innløse huset.
30. Men blir det ikke innløst før et helt år er til ende, skal huset, så sant det ligger i en by med murer omkring, for alltid tilhøre kjøperen og hans etterkommere. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret.
31. Men husene i småbyer som det ikke er murer omkring, skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri.
32. Gjelder det hus i de byene som hører levittene til, varer løsningsretten for alle tider.
33. Når noen av levittene ikke løser inn det huset han har solgt i en by som de eier, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byer som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene.
34. Beitemarkene omkring deres byer må ikke selges; de er deres odel for alle tider.
35. Når din bror kommer i vanskeligheter, så han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg.
36. Du må ikke ta rente av ham eller kreve en større sum tilbake; du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg.
37. Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen.