6. Da sa Moses til Aron og hans sønner Elasar og Itamar: «Dere skal ikke la håret henge fritt og ikke flerre klærne. For da kommer dere til å dø, og Herren blir vred på hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels ætt, skal gråte over den ilden som Herren har sendt.
7. Dere skal ikke gå bort fra inngangen til møteteltet, for da må dere dø; for Herrens salvingsolje er på dere.» De gjorde som Moses sa.
8. Herren sa til Aron:
9. «Vin eller sterk drikk må du og dine sønner ikke drikke når dere skal gå inn i møteteltet. For da kommer dere til å dø. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt,
10. så dere kan skille mellom hellig og vanhellig, mellom urent og rent,
11. og lære israelittene alle de lover Herren har kunngjort for dem ved Moses.»
12. Moses sa til Aron og hans sønner Elasar og Itamar, som ennå var i live: «Ta det grødeoffer som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det usyret ved siden av alteret! For det er høyhellig.
13. Dere skal spise det på et hellig sted. Det er den del av Herrens ildoffer som du og dine sønner har rett til. Det har jeg fått påbud om.
14. Brystet som svinges og låret som gis i avgift, skal dere spise på et innviet sted, du og dine sønner og døtre. For det er den del av israelittenes måltidsoffer som er fastsatt for deg og dine barn.
15. Låret som gis i avgift og brystet som svinges, skal de bære fram sammen med fettet av ildofferet og svinge det for Herrens åsyn. Det tilhører deg og dine barn. Denne rettighet skal dere ha til evig tid, slik som Herren har befalt.»
16. Da Moses spurte etter syndofferbukken, viste det seg at den var oppbrent. Da ble han harm på Elasar og Itamar, de som var igjen av Arons sønner, og sa:
17. «Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på et hellig sted? Det er jo et høyhellig offer. Herren har gitt dere det for at dere skal ta bort menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn.