16. Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid. –
17. Alle disse ord, hele denne åpenbaringen, bar Natan fram for David.
18. Da gikk kong David inn og ble der for Herrens åsyn. Han sa: «Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg helt til nå?
19. Og enda syntes du dette var for lite, Herre Gud. Derfor har du talt om din tjeners ætt langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre Gud.
20. Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21. For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener.
22. Derfor er du stor, Herre Gud! Ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører.
23. Hvem er som ditt folk Israel? Fins det et eneste folk på jorden som Gud selv kom og fridde ut og gjorde til sitt eget folk? Du skapte deg et navn da du gjorde storverk for dem og under for ditt land og ditt folk, som du fridde ut av Egypt, fra folkene og deres guder.
24. Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid; og du, Herre, er blitt dets Gud.
25. Så la nå, Herre Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
26. Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt åsyn.
27. For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge hans hus. Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg.