9. Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke gjør slik mot David som Herren har lovt ham.
10. Jeg vil ta kongedømmet fra Sauls ætt og reise Davids trone både over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.»
11. Isjbosjet våget ikke å svare et eneste ord, så redd var han for Abner.
12. Abner sendte noen menn til David; de skulle si: «Hvem tilhører landet? Slutt pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg og få hele Israel til å gå over til deg.»
13. David svarte: «Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Bare én ting krever jeg av deg: Vis deg ikke for mine øyne uten at du har med deg Sauls datter Mikal når du kommer.»
14. David sendte da noen menn til Isjbosjet, Sauls sønn; de skulle si: «Gi meg tilbake Mikal, min kone, som jeg vant meg til brud med hundre filisterforhuder.»
15. Isjbosjet sendte da bud og tok henne fra mannen hennes, Paltiel, sønn av Lajisj.
16. Mannen fulgte med henne. Han gikk bak og gråt helt til de kom til Bakurim. Der sa Abner til ham: «Gå hjem igjen!» Da snudde han og gikk.
17. Abner hadde talt med de eldste i Israel og sagt: «I lang tid har dere ønsket å få David til konge.
18. Gjør nå alvor av det! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg berge mitt folk Israel fra filisterne og alle de andre fiendene deres.»
19. Abner talte også med mennene fra Benjamin. Så drog han til Hebron for å fortelle David alt det som israelittene og alle benjaminittene hadde vedtatt.
20. Da Abner kom til David i Hebron med et følge på tjue mann, holdt David et gjestebud for ham og mennene som var med ham.
21. Abner sa til David: «Nå vil jeg dra av sted og samle hele Israel for deg, herre konge. Så vil de slutte pakt med deg, og du kan herske over hele det riket du ønsker deg.» David lot Abner fare, og han drog trygt bort.