28. Siden fikk David høre om dette. Da sa han: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren i drapet på Abner, sønn av Ner.
29. La straffen komme over Joabs hode og over hele farsætten hans. Måtte Joabs ætt aldri være fri for folk som har utflod eller hudsykdom, som går med krykker, faller for sverd eller mangler mat.»
30. Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde felt deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
31. Så sa David til Joab og til alle som var hos ham: «Nå skal dere flerre klærne, ta på dere sørgedrakt og holde lik-klage over Abner.» Kong David gikk selv bak båren.
32. De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folkemengden gråt med.
33. Kongen kvad en klagesang over Abner:Måtte Abner dø ¬som en niding?
34. Dine hender var ikke bundet,dine føtter var ikke lenket.Du falt som en faller ¬for ugjerningsmenn.Da gråt alle sammen enda mer over ham.
35. Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned.»
36. Folket merket seg dette og syntes vel om det. Alt det kongen gjorde, likte de godt.
37. Den dagen skjønte alle som var samlet, ja hele Israel, at det ikke var kongen som stod bak drapet på Abner, sønn av Ner.
38. Kongen sa til mennene sine: «Dere skjønner vel at en høvding og stormann i Israel er falt i dag.
39. Jeg er ennå for svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse mennene, Seruja-sønnene, er for sterke for meg. Måtte Herren gjengjelde ugjerningsmannen for det onde han har gjort!»