16. Men da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, endret Herren sin plan og stanset ulykken. Han sa til engelen som herjet blant folket: «Det er nok! Ta nå hånden tilbake!» Herrens engel stod da på treskevollen til jebusitten Aravna.
17. Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til Herren: «Det er jeg som har syndet; jeg har båret meg ille at. Men disse, som er min hjord, hva har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min ætt.»
18. Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskevoll!»
19. David gikk da dit opp slik som Gad hadde sagt, og som Herren hadde befalt ham.
20. Da Aravna så nedover, fikk han øye på kongen og mennene hans, som kom mot ham. Aravna gikk ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
21. Aravna spurte: «Hvorfor kommer du hit til din tjener, herre konge?» David svarte: «For å kjøpe treskevollen av deg og bygge et alter for Herren der, så folket kan bli befridd for pesten.»
22. Da sa Aravna til David: «Herre konge, du kan ta den og ofre hva du vil. Her er okser til brennofferet og treskesledene og åket på oksene til ved.
23. Alt dette vil Aravna gi deg, konge.» Så sa Aravna til kongen: «Måtte Herren din Gud være nådig mot deg!»
24. Men kongen svarte Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg til full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren min Gud brennoffer som jeg har fått for ingenting.» Så kjøpte David treskevollen og oksene for femti sekel sølv.
25. Der bygde han et alter for Herren og bar fram brennoffer og måltidsoffer. Da hørte Herren bønnene som steg opp fra landet, og Israel ble befridd for pesten.