1. Enda en gang ble Herren brennende harm på Israel. Han egget David opp imot dem og sa til ham: «Gå og hold folketelling i Israel og Juda!»
2. Da sa kongen til hærføreren Joab, som var hos ham: «Dra rundt til alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sjeba. Du skal mønstre folket, så jeg kan få vite hvor mange de er.»
3. Joab svarte kongen: «Måtte Herren din Gud la folket øke, så det blir hundre ganger så tallrikt som nå, og måtte du, herre konge, selv få oppleve det! Men hvorfor vil du gjøre dette, herre konge?»
4. Kongen stod likevel fast på det han hadde sagt, og gav ikke etter for Joab og hærførerne.Så drog Joab og hærførerne bort fra kongen for å mønstre Israels-folket.
5. De satte over Jordan og slo leir ved Aroer, sør for byen som ligger midt i Gads-dalen, og de fortsatte til Jaser.
6. Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt. De kom til Dan, og fra Dan bøyde de av mot Sidon.
7. Så kom de til festningsbyen Tyrus og alle hevittbyene og kanaaneerbyene. Derfra drog de til det sørlige Juda, til Be’er-Sjeba.
8. De fór rundt i hele landet, og etter ni måneder og tjue dager kom de tilbake til Jerusalem.
9. Joab la fram for kongen det tallet folketellingen hadde gitt. I Israel var det åtte hundre tusen sterke og våpenføre menn, og i Juda var det fem hundre tusen.
10. Men etter at David hadde telt folket, kjente han at det stakk ham i hjertet, og han sa til Herren: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har båret meg meget uforstandig at.»
11. Da David stod opp om morgenen, var Herrens ord kommet til profeten Gad, Davids seer, og det lød så:
12. «Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det du vil.»
13. Da gikk Gad til David, forkynte dette for ham og sa: «Vil du at det skal være hungersnød i landet ditt i sju år, eller vil du være på flukt for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg, eller vil du at det skal komme pest over landet ditt i tre dager? Tenk nøye etter og bestem deg for hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»
14. David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»