5. Dødens brenninger brøt ¬omkring meg,undergangsstrømmene ¬skremte meg.
6. Dødsrikets bånd snørte seg ¬om meg,dødens snarer lå i min vei.
7. Da kalte jeg på Herren ¬i min nødog ropte til min Gud.Han hørte min røst ¬fra sitt tempel,til hans øre nådde mitt rop.
8. Da skalv og skaket jorden,himmelens grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9. Røk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn;gnister og glør fór ut fra ham.
10. Han senket himmelen ¬og steg nedmed svarte skyer ¬under sine føtter.
11. Båret av kjeruber fløy han,kom til syne på vindens vinger.
12. Han gjorde mørket til sitt telt,omkring seg hadde han svarte, ¬regntunge skyer.
13. Fra stråleglansen foran hamfór det ut gnister og glør.
14. Herren tordnet fra himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde.
15. Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,han sendte lyn ¬og skapte forvirring.
16. Havbunnens renner ¬kom til syne,jordens grunnvoller viste segda Herren truet,ja, pustet og fnyste av vrede.
17. Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,drog meg opp av det ¬dype vann.
18. Han berget meg ¬fra min mektige fiende,fra motstandere som var ¬for sterke for meg.
19. De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,men Herren var en støtte ¬for meg.
20. Han førte meg ut i åpent landog fridde meg ut, ¬for han har meg kjær.