4. Jeg kaller på Herren, ¬han som lovsynges,og jeg blir frelst ¬fra mine fiender.
5. Dødens brenninger brøt ¬omkring meg,undergangsstrømmene ¬skremte meg.
6. Dødsrikets bånd snørte seg ¬om meg,dødens snarer lå i min vei.
7. Da kalte jeg på Herren ¬i min nødog ropte til min Gud.Han hørte min røst ¬fra sitt tempel,til hans øre nådde mitt rop.
8. Da skalv og skaket jorden,himmelens grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9. Røk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn;gnister og glør fór ut fra ham.
10. Han senket himmelen ¬og steg nedmed svarte skyer ¬under sine føtter.
11. Båret av kjeruber fløy han,kom til syne på vindens vinger.
12. Han gjorde mørket til sitt telt,omkring seg hadde han svarte, ¬regntunge skyer.
13. Fra stråleglansen foran hamfór det ut gnister og glør.
14. Herren tordnet fra himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde.
15. Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,han sendte lyn ¬og skapte forvirring.