10. Han senket himmelen ¬og steg nedmed svarte skyer ¬under sine føtter.
11. Båret av kjeruber fløy han,kom til syne på vindens vinger.
12. Han gjorde mørket til sitt telt,omkring seg hadde han svarte, ¬regntunge skyer.
13. Fra stråleglansen foran hamfór det ut gnister og glør.
14. Herren tordnet fra himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde.
15. Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,han sendte lyn ¬og skapte forvirring.
16. Havbunnens renner ¬kom til syne,jordens grunnvoller viste segda Herren truet,ja, pustet og fnyste av vrede.
17. Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,drog meg opp av det ¬dype vann.
18. Han berget meg ¬fra min mektige fiende,fra motstandere som var ¬for sterke for meg.
19. De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,men Herren var en støtte ¬for meg.