1. Da Herren hadde fridd David fra alle hans fiender og fra Saul, kvad han denne sangen for Herren.
2. Han sa:Herren er mitt berg ¬og min borg, ¬min befrier,
3. min Gud, mitt fjell ¬som jeg tar min tilflukt til.Han er mitt skjold, ¬mitt frelseshorn og mitt vern,min tilflukt, min hjelper ¬som frir meg fra vold.
4. Jeg kaller på Herren, ¬han som lovsynges,og jeg blir frelst ¬fra mine fiender.
5. Dødens brenninger brøt ¬omkring meg,undergangsstrømmene ¬skremte meg.
6. Dødsrikets bånd snørte seg ¬om meg,dødens snarer lå i min vei.
7. Da kalte jeg på Herren ¬i min nødog ropte til min Gud.Han hørte min røst ¬fra sitt tempel,til hans øre nådde mitt rop.
8. Da skalv og skaket jorden,himmelens grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9. Røk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn;gnister og glør fór ut fra ham.