3. Da David var kommet hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under vakt i et hus for seg selv. Han sørget for det de trengte, men han hadde ikke omgang med dem. Der satt de innestengt til sin dødsdag og levde som om de var enker.
4. Siden sa kongen til Amasa: «Kall judeerne sammen innen tre dager og møt selv fram her!»
5. Amasa drog av sted for å kalle judeerne sammen, men han brukte mer tid enn kongen hadde fastsatt.
6. Da sa David til Abisjai: «Nå kommer Sjeba, sønn av Bikri, til å skape større vansker for oss enn Absalom. Ta med deg mine menn og sett etter ham før han når fram til noen av festningsbyene og slipper fra oss.»
7. Så fulgte de ham ut, både Joabs menn, livvakten og alle krigerne. De drog ut fra Jerusalem for å sette etter Sjeba, sønn av Bikri.
8. Da de var kommet til den store steinen ved Gibeon, kom Amasa imot dem. Joab hadde våpenkappe på. Utenpå den hadde han et sverd i slire, som var festet til beltet. Det gled ut og falt ned.
9. Joab sa til Amasa: «Står det bra til med deg, bror?» Han tok Amasa om skjegget med den høyre hånden for å kysse ham.
10. Men Amasa tok seg ikke i vare for sverdet som Joab hadde i den andre hånden. Joab stakk ham i magen så innvollene rant ut på jorden, og han døde straks av det ene stikket.Joab og hans bror Abisjai satte etter Sjeba, sønn av Bikri.
11. Men en av mennene til Joab ble stående ved siden av Amasa og ropte: «Følg Joab, alle som holder med ham og hører til Davids menn!»