14. Sjeba drog gjennom alle Israels-stammene til Abel-Bet-Ma’aka. Alle menn i Bikri-ætten samlet seg og fulgte etter ham dit.
15. Joab og Abisjai kom og kringsatte ham i Abel-Bet-Ma’aka. De kastet opp en voll som nådde bort til den ytre bymuren. Hele hæren som var med Joab, gikk løs på muren for å få den til å falle.
16. Da var det en klok kone som ropte fra byen: «Hør her! Hør her! Be Joab komme nærmere, så jeg kan få snakke med ham.»
17. Han gikk da bort til henne, og kvinnen spurte: «Er du Joab?» «Ja,» svarte han. Hun sa til ham: «Hør på det tjenestekvinnen din har å si.» «Ja, jeg hører,» svarte han.
18. Da sa kvinnen: «I gamle dager pleide folk å si: Gå og spør deg for i Abel – og så var saken avgjort.
19. Vi er blant de trofaste og fredsommelige i Israel. Men du prøver å gjøre ende på en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens eiendom?»
20. Joab svarte: «Nei, jeg vil slett ikke ødelegge eller herje.
21. Langt ifra! Men en mann fra Efraim-fjellene som heter Sjeba og er sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. La meg bare få tak i ham, så skal jeg dra bort fra byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Du skal få se at hans hode blir kastet ut til deg over muren.»
22. Så gikk kvinnen til folket i byen med sitt kloke råd. De hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og mennene trakk seg bort fra byen og drog hjem hver til sitt. Joab drog tilbake til Jerusalem, til kongen.
23. Joab var høvding over hele Israels-hæren, og Benaja, sønn av Jojada, var høvding over livvakten.
24. Adoram hadde tilsyn med dem som gjorde pliktarbeid, og Josjafat, sønn av Akilud, var kansler.
25. Sjeja var riksskriver, og Sadok og Abjatar var prester.
26. Ira av Ja’ir-ætten var også prest hos David.