13. Da Amasa var tatt bort fra veien, gikk alle forbi og fulgte Joab for å sette etter Sjeba, sønn av Bikri.
14. Sjeba drog gjennom alle Israels-stammene til Abel-Bet-Ma’aka. Alle menn i Bikri-ætten samlet seg og fulgte etter ham dit.
15. Joab og Abisjai kom og kringsatte ham i Abel-Bet-Ma’aka. De kastet opp en voll som nådde bort til den ytre bymuren. Hele hæren som var med Joab, gikk løs på muren for å få den til å falle.
16. Da var det en klok kone som ropte fra byen: «Hør her! Hør her! Be Joab komme nærmere, så jeg kan få snakke med ham.»
17. Han gikk da bort til henne, og kvinnen spurte: «Er du Joab?» «Ja,» svarte han. Hun sa til ham: «Hør på det tjenestekvinnen din har å si.» «Ja, jeg hører,» svarte han.
18. Da sa kvinnen: «I gamle dager pleide folk å si: Gå og spør deg for i Abel – og så var saken avgjort.
19. Vi er blant de trofaste og fredsommelige i Israel. Men du prøver å gjøre ende på en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens eiendom?»
20. Joab svarte: «Nei, jeg vil slett ikke ødelegge eller herje.
21. Langt ifra! Men en mann fra Efraim-fjellene som heter Sjeba og er sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. La meg bare få tak i ham, så skal jeg dra bort fra byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Du skal få se at hans hode blir kastet ut til deg over muren.»
22. Så gikk kvinnen til folket i byen med sitt kloke råd. De hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og mennene trakk seg bort fra byen og drog hjem hver til sitt. Joab drog tilbake til Jerusalem, til kongen.
23. Joab var høvding over hele Israels-hæren, og Benaja, sønn av Jojada, var høvding over livvakten.
24. Adoram hadde tilsyn med dem som gjorde pliktarbeid, og Josjafat, sønn av Akilud, var kansler.