36. Jeg ville bare følge kongen et stykke på veien. Hvorfor skulle du gi meg så stor en belønning, konge?
37. La heller din tjener få vende hjem igjen så jeg kan dø i hjembyen min, der min far og min mor har sin grav. Men her er din tjener Kimham. La ham få bli med deg, herre konge, og gjør med ham som du synes.»
38. Da sa kongen: «Kimham kan bli med meg, og jeg skal gjøre med ham som du synes. Alt du ønsker, skal jeg gjøre for deg.»
39. Mens hele hæren gikk over Jordan, ble kongen stående. Han kysset Barsillai og velsignet ham. Så vendte Barsillai hjem igjen.
40. Kongen drog over til Gilgal, og Kimham var med ham. Hele Juda-folket og halvparten av Israels-folket fulgte kongen.
41. Men nå kom alle israelittene til kongen og sa: «Hvorfor har våre frender judeerne tatt kongen og ført ham og hans familie og alle Davids menn over Jordan?»
42. Alle judeerne gav da israelittene dette svaret: «Fordi kongen står oss nærmest. Hvorfor er dere harme for dette? Har vi kanskje tæret på kongens gods eller hatt noen fordel av ham?»
43. Israelittene svarte: «Vi har ti ganger så stor del i kongen som dere, også i David. Hvorfor har dere oversett oss? Var det ikke vi som først snakket om å føre kongen vår tilbake?» Men judeerne gav et enda hardere svar enn israelittene hadde gitt.