32. Barsillai var en gammel mann, åtti år. Han hadde sørget for mat og drikke til kongen under oppholdet i Mahanajim, for han var meget velstående.
33. Kongen sa til Barsillai: «Følg med meg, så skal jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
34. Men Barsillai svarte: «Jeg har vel ikke så mange dager og år igjen å leve at jeg skulle dra med kongen opp til Jerusalem?
35. Jeg er åtti år gammel. Jeg merker ikke lenger forskjell på godt og dårlig og kjenner ikke smaken av det jeg spiser og drikker. Jeg hører ikke lenger røsten av sangere og sangerinner. Hvorfor skulle så din tjener være til bry for deg, herre konge?
36. Jeg ville bare følge kongen et stykke på veien. Hvorfor skulle du gi meg så stor en belønning, konge?
37. La heller din tjener få vende hjem igjen så jeg kan dø i hjembyen min, der min far og min mor har sin grav. Men her er din tjener Kimham. La ham få bli med deg, herre konge, og gjør med ham som du synes.»
38. Da sa kongen: «Kimham kan bli med meg, og jeg skal gjøre med ham som du synes. Alt du ønsker, skal jeg gjøre for deg.»
39. Mens hele hæren gikk over Jordan, ble kongen stående. Han kysset Barsillai og velsignet ham. Så vendte Barsillai hjem igjen.
40. Kongen drog over til Gilgal, og Kimham var med ham. Hele Juda-folket og halvparten av Israels-folket fulgte kongen.