3. Den dagen snek mennene seg inn i byen slik folk sniker seg skamfulle inn fordi de har flyktet fra striden.
4. Kongen hadde dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn!»
5. Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa til ham: «I dag har du ført skam over alle mennene dine, de som i dag har berget både livet ditt og livet til sønnene og døtrene, konene og medhustruene dine.
6. Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om høvdingene eller stridsmennene dine. Jeg forstår nå at dersom Absalom var blitt i live og alle vi andre var døde i dag, så hadde du synes det var som det skulle være.
7. Stå nå opp og gå ut og tal vennlig til mennene dine. For jeg sverger ved Herren at dersom du ikke går ut, kommer ikke en mann til å bli natten over hos deg. Og det ville være en større ulykke for deg enn alle de andre ulykkene som er kommet over deg fra ungdommen av og til nå.»
8. Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Alt folket fikk vite at kongen satt i porten, og alle kom og gikk fram for ham.Israelittene hadde flyktet hver til sitt.
9. Folk i alle Israels-stammene tok da til å trette med hverandre og sa: «Det var kongen som berget oss fra fiendene våre og fridde oss fra filisterveldet. Nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10. Men Absalom, som vi salvet til konge over oss, er falt i striden. Hvorfor gjør dere nå ingenting for å hente kongen hjem igjen?»
11. Kongen fikk vite hva alle israelittene snakket om. Da sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar med disse ord: «Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor skal dere være de siste til å hente kongen hjem igjen?
12. Dere er mine brødre, av samme kjøtt og blod som jeg. Hvorfor skal dere være de siste til å hente kongen tilbake?
13. Og til Amasa skal dere si: Er ikke du av samme kjøtt og blod som jeg? Gud la det gå meg ille både nå og siden om ikke du heretter skal være hærfører istedenfor Joab.»
14. Slik vant han judeerne for seg, alle som én. De sendte bud til kongen og bad ham og alle mennene hans komme tilbake.
15. Så gav kongen seg på hjemveien. Da han kom til Jordan, var judeerne alt kommet til Gilgal for å ta imot ham og føre ham over Jordan.
16. Sjimi, sønn av Gera, som tilhørte Benjamins stamme og var fra Bakurim, skyndte seg nedover sammen med judeerne for å møte kong David.
17. Han hadde med seg tusen mann fra Benjamin. Siba, som var tjenestemann i Sauls ætt, kom også med sine femten sønner og tjue tjenere. De hadde skyndt seg til Jordan før kongen kom dit.
18. Nå satte de over ved vadestedet for å hjelpe kongens familie over og stå til tjeneste for ham. Med det samme kongen skulle gå over Jordan, falt Sjimi, sønn av Gera, ned for ham
19. og sa: «Herre, tilgi meg det onde jeg har gjort. Glem at din tjener bar seg så ille at den dagen du drog bort fra Jerusalem, herre konge. Tenk ikke mer på det, konge!
20. For jeg vet at jeg har syndet. Men i dag er jeg den første av Josefs ætt som kommer ned for å møte deg, herre konge.»
21. Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Må ikke Sjimi late livet, han som har forbannet Herrens salvede?»
22. Men David svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner, siden dere står meg imot i dag? I dag skal ingen mann i Israel miste livet. For nå vet jeg at jeg er konge over Israel.»
23. Så sa kongen til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og det sverget han på.