27. Isteden løy han på meg, herre konge. Men du er som Guds engel, herre konge. Gjør nå som du synes.
28. For hele min fars ætt kunne ikke vente annet av deg enn døden, herre konge. Likevel har du satt din tjener blant dem som får spise ved ditt bord. Hva mer har jeg da å kreve eller å klage til kongen for?»
29. Kongen svarte: «Du trenger ikke tale mer om dette. Jeg har sagt at du og Siba skal dele jordeiendommen.»
30. Da sa Mefibosjet til kongen: «Han kan gjerne få alt sammen, siden du er kommet vel hjem igjen, herre konge.»
31. Barsillai fra Gilead var kommet ned fra Rogelim og hadde fulgt kongen til Jordan. Der ville han ta avskjed med ham.
32. Barsillai var en gammel mann, åtti år. Han hadde sørget for mat og drikke til kongen under oppholdet i Mahanajim, for han var meget velstående.
33. Kongen sa til Barsillai: «Følg med meg, så skal jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
34. Men Barsillai svarte: «Jeg har vel ikke så mange dager og år igjen å leve at jeg skulle dra med kongen opp til Jerusalem?
35. Jeg er åtti år gammel. Jeg merker ikke lenger forskjell på godt og dårlig og kjenner ikke smaken av det jeg spiser og drikker. Jeg hører ikke lenger røsten av sangere og sangerinner. Hvorfor skulle så din tjener være til bry for deg, herre konge?
36. Jeg ville bare følge kongen et stykke på veien. Hvorfor skulle du gi meg så stor en belønning, konge?
37. La heller din tjener få vende hjem igjen så jeg kan dø i hjembyen min, der min far og min mor har sin grav. Men her er din tjener Kimham. La ham få bli med deg, herre konge, og gjør med ham som du synes.»
38. Da sa kongen: «Kimham kan bli med meg, og jeg skal gjøre med ham som du synes. Alt du ønsker, skal jeg gjøre for deg.»
39. Mens hele hæren gikk over Jordan, ble kongen stående. Han kysset Barsillai og velsignet ham. Så vendte Barsillai hjem igjen.