4. Kongen sa da til dem: «Jeg skal gjøre som dere ønsker.» Så gikk kongen ut og stilte seg ved byporten, mens hele hæren drog av sted, i fylkinger på hundre og på tusen.
5. Da sa han til Joab, Abisjai og Ittai: «Far varsomt med Absalom, gutten min!» Hele hæren hørte at kongen gav alle høvdingene dette påbud om Absalom.
6. Så drog hæren ut i marken for å møte israelittene, og det kom til slag i Efraim-skogen.
7. Der ble israelittene slått av Davids menn, og det ble et stort mannefall den dagen – i alt tjue tusen mann.
8. Striden bredte seg over hele landet omkring, og skogen fortærte mer folk enn sverdet den dagen.
9. Det bar så til at Absalom kom rett imot Davids menn. Han red på muldyret sitt, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eika, og han ble hengende mellom himmel og jord. For muldyret han satt på, løp sin vei.
10. Dette fikk en mann se, og han sa fra til Joab: «Jeg så Absalom henge i en eik.»
11. Da sa Joab til mannen som kom med meldingen: «Når du så det, hvorfor slo du ham da ikke til jorden med det samme? Så skulle jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.»