12. Mannen svarte: «Om jeg så fikk tusen sekel sølv veid opp i neven, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn. Vi hørte jo alle at kongen gav deg og Abisjai og Ittai dette påbud: Pass på Absalom, gutten min!
13. Men om jeg hadde gått fram med svik og tatt hans liv, så ville det ikke ha blitt skjult for kongen, og du hadde nok holdt deg unna.»
14. Da sa Joab: «Jeg kan ikke stå her og hefte meg bort lenger.» Dermed tok han tre spyd i hånden og rente dem i brystet på Absalom, mens han ennå hang levende mellom grenene på eika.
15. Da kom ti unge menn, Joabs våpensveiner, omringet Absalom og hogg til ham. Slik drepte de ham.
16. Da blåste Joab i hornet, og folket snudde. De holdt opp med å forfølge israelittene, fordi Joab bød dem å stanse.
17. Så tok de Absalom og kastet ham i en dyp grop i skogen og hauget opp en stor steinrøys over ham. Og alle israelittene flyktet, hver til sitt.
18. Mens Absalom levde, hadde han reist en minnestein for seg. Det er den steinen som ennå står i Kongedalen. «For jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn,» sa han. Derfor gav han steinen navn etter seg, og siden er den blitt kalt «Absaloms minne» til denne dag.
19. Akima’as, sønn av Sadok, sa til Joab: «La meg få løpe og bringe kongen det gode budskapet at Herren har hjulpet ham til hans rett og fridd ham fra fiendene.»
20. Men Joab svarte: «Nei, i dag kan du ikke bringe noe gledesbud. En annen gang kan du gå med gledesbud, men ikke i dag; for kongens sønn er død.»
21. Så sa Joab til nubieren: «Gå og fortell kongen det du har sett!» Nubieren bøyde seg for Joab, og så løp han av sted.