1. David mønstret hæren som var med ham, og satte høvdinger over den, noen over tusen og noen over hundre mann.
2. Så sendte han hæren av sted, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror av Joab, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til mennene: «Jeg vil også dra sammen med dere.»
3. Men de svarte: «Du skal ikke dra ut. For om vi flykter, er det ingen som bryr seg om det, og om halvparten av oss faller, så enser ingen det. Men du er jevngod med ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du holder deg i byen og kommer derfra og hjelper oss.»
4. Kongen sa da til dem: «Jeg skal gjøre som dere ønsker.» Så gikk kongen ut og stilte seg ved byporten, mens hele hæren drog av sted, i fylkinger på hundre og på tusen.
5. Da sa han til Joab, Abisjai og Ittai: «Far varsomt med Absalom, gutten min!» Hele hæren hørte at kongen gav alle høvdingene dette påbud om Absalom.
6. Så drog hæren ut i marken for å møte israelittene, og det kom til slag i Efraim-skogen.
7. Der ble israelittene slått av Davids menn, og det ble et stort mannefall den dagen – i alt tjue tusen mann.
8. Striden bredte seg over hele landet omkring, og skogen fortærte mer folk enn sverdet den dagen.
9. Det bar så til at Absalom kom rett imot Davids menn. Han red på muldyret sitt, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eika, og han ble hengende mellom himmel og jord. For muldyret han satt på, løp sin vei.
10. Dette fikk en mann se, og han sa fra til Joab: «Jeg så Absalom henge i en eik.»
11. Da sa Joab til mannen som kom med meldingen: «Når du så det, hvorfor slo du ham da ikke til jorden med det samme? Så skulle jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.»
12. Mannen svarte: «Om jeg så fikk tusen sekel sølv veid opp i neven, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn. Vi hørte jo alle at kongen gav deg og Abisjai og Ittai dette påbud: Pass på Absalom, gutten min!
13. Men om jeg hadde gått fram med svik og tatt hans liv, så ville det ikke ha blitt skjult for kongen, og du hadde nok holdt deg unna.»