8. Nå tar Herren hevn over deg for alt blodet som har flytt i Sauls ætt. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå får du igjen for din ondskap, din blodhund!»
9. Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal en slik død hund få lov til å forbanne deg, herre konge? La meg få gå bort og hogge hodet av ham.»
10. Men kongen svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da spørre: Hvorfor gjør du dette?»
11. Så sa David til Abisjai og alle mennene sine: «Dere ser at min egen sønn og etterkommer står meg etter livet. Kan en da vente noe annet av denne benjaminitten? La ham bare forbanne når Herren har sagt at han skal gjøre det.
12. Kanskje Herren ser til meg i min nød og gir meg noe godt igjen for forbannelsen som er lyst over meg i dag.»
13. Så gikk David og mennene hans fram etter veien, mens Sjimi gikk jamsides med ham oppe i åssiden. Han forbannet David og kastet stein og jord etter ham.
14. Kongen og alle som var med ham, kom trette til Jordan, og de hvilte der.
15. I mellomtiden var Absalom kommet til Jerusalem. Akitofel med hele flokken av israelitter var også med.
16. Da nå Davids venn Husjai av Arak-ætten, kom til Absalom, ropte han til ham: «Leve kongen! Leve kongen!»
17. Absalom sa til Husjai: «Er det slik du viser din venn troskap? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»
18. Husjai svarte: «Nei, den som Herren og dette folket og alle menn i Israel har valgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.