1. Da David var kommet et lite stykke på den andre siden av åsryggen, fikk han øye på Siba, som var tjenestemann hos Mefibosjet; han kom imot ham med et par kløvesler. På dem førte han to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre stykker sommerfrukt og en skinnsekk med vin.
2. Kongen sa til Siba: «Hva vil du med dette?» Siba svarte: «Eslene skal kongens familie ha å ri på, brødet og frukten skal mennene ha til mat, og vinen skal være til drikke for dem som går seg trette i ødemarken.»
3. Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte: «Han er fremdeles i Jerusalem. Han sier: I dag vil israelittene gi meg min farfars kongedømme tilbake.»
4. Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg dypt! Måtte du alltid vise meg godvilje, herre konge!»
5. Da kong David nådde fram til Bakurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han hette Sjimi og var sønn av Gera. Han forbannet David
6. og kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigerne gikk med ham både på høyre og venstre side.
7. Sjimi forbannet ham og ropte: «Bort med deg! Bort med deg, din blodhund, din usling!
8. Nå tar Herren hevn over deg for alt blodet som har flytt i Sauls ætt. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå får du igjen for din ondskap, din blodhund!»
9. Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal en slik død hund få lov til å forbanne deg, herre konge? La meg få gå bort og hogge hodet av ham.»
10. Men kongen svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da spørre: Hvorfor gjør du dette?»