7. Da fire år var gått, sa Absalom til kongen: «La meg få dra til Hebron og oppfylle et løfte jeg har gitt Herren.
8. For da jeg bodde i Gesjur i Aram, gav jeg dette løftet: Fører Herren meg tilbake til Jerusalem, vil jeg ofre til ham.»
9. Kongen svarte: «Gå i fred!» Så gjorde Absalom seg ferdig og drog til Hebron.
10. Samtidig sendte han i hemmelighet folk rundt til alle Israels stammer med det bud: «Når dere hører hornet gjalle, skal dere rope: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11. Sammen med Absalom drog to hundre mann som var bedt med fra Jerusalem. De fulgte med i god tro og visste ikke om noe.
12. Mens Absalom bar fram slaktofrene, sendte han bud etter Akitofel fra Gilo, Davids rådgiver, som da var hjemme i sin fedreby Gilo. Sammensvergelsen økte i styrke, og det samlet seg mer og mer folk om Absalom.
13. Det kom en mann med bud til David. Han sa: «Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.»
14. Da sa David til alle de mennene han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! På annen måte kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd dere av sted! Ellers skynder han seg og når oss igjen. Så fører han ulykke over oss og dreper folk i byen med sverd.»
15. Kongens menn svarte: «Som du vil, herre konge! Vi er dine tjenere.»
16. Så drog kongen av sted, og alt husfolket hans fulgte ham. Bare ti medhustruer lot han være igjen; de skulle passe huset.
17. Hele hæren fulgte kongen da han drog ut. De stanset ved det siste huset.
18. Alle kongens menn stod ved siden av ham mens livvakten og alle de seks hundre mennene som hadde fulgt ham fra Gat, gikk fram forbi kongen.
19. Da sa kongen til Ittai fra Gat: «Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen! For du er en fremmed her, og en som selv er tvunget bort fra hjemstedet ditt.
20. Du kom i går, og så skulle jeg alt i dag la deg flakke omkring sammen med oss? Jeg vet ikke engang hvor jeg skal gjøre av meg. Snu om, og ta landsmennene dine med deg tilbake. Måtte Herren være god og trofast mot dere.»
21. Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, herre konge, hvor du er, herre konge, der vil også din tjener være, enten det bærer til liv eller død.»
22. Da sa David til Ittai: «Så gå forbi du også!» Og Ittai fra Gat drog forbi med alle mennene sine, og med kvinnene og barna som de hadde med seg.
23. Hele folket gråt høyt da hæren gikk forbi. Kongen stod ved Kedron-bekken, og hæren gikk forbi ham langs veien ut mot ødemarken.
24. Da kom Sadok og alle levittene som bar Guds paktkiste. De satte kisten ned, og Abjatar bar fram offer, inntil hele hæren hadde dratt ut av byen.