26. Men dersom han sier: Jeg vil ikke vite av deg, da får han gjøre med meg som han synes best.»
27. Videre sa kongen til presten Sadok: «Forstår du? Du og Abjatar skal rolig vende tilbake til byen, og din sønn Akima’as og Abjatars sønn Jonatan skal dere ta med dere.
28. Så skal jeg vente ved vadestedene i ødemarken til det kommer melding fra dere.»
29. Da førte Sadok og Abjatar Guds paktkiste tilbake til Jerusalem, og der ble de værende.
30. David gikk gråtende oppetter Oljeberget; han hadde dekket til hodet og var barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet og gikk gråtende oppover.
31. David fikk høre at Akitofel var blant dem som hadde sammensverget seg med Absalom, og han bad: «Herre, vis at Akitofels planer er dårskap!»
32. Da David kom opp på berget der en pleier å tilbe Gud, kom Husjai av Arak-ætten imot ham med flerret kappe og med jord på hodet.
33. David sa til ham: «Dersom du drar sammen med meg, blir du bare til bry for meg.
34. Men dersom du vender tilbake til byen, kan du forpurre Akitofels planer for meg. Si til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge. Før har jeg tjent din far, nå vil jeg tjene deg.
35. Der vil du ha prestene Sadok og Abjatar med deg. Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde til dem.
36. Begge sønnene deres er der sammen med dem, Sadoks sønn Akima’as og Abjatars sønn Jonatan. Med dem skal dere sende bud til meg om alt dere får høre.»
37. Så kom Husjai, Davids venn, til Jerusalem på samme tid som Absalom drog inn i byen.