21. Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, herre konge, hvor du er, herre konge, der vil også din tjener være, enten det bærer til liv eller død.»
22. Da sa David til Ittai: «Så gå forbi du også!» Og Ittai fra Gat drog forbi med alle mennene sine, og med kvinnene og barna som de hadde med seg.
23. Hele folket gråt høyt da hæren gikk forbi. Kongen stod ved Kedron-bekken, og hæren gikk forbi ham langs veien ut mot ødemarken.
24. Da kom Sadok og alle levittene som bar Guds paktkiste. De satte kisten ned, og Abjatar bar fram offer, inntil hele hæren hadde dratt ut av byen.
25. Så sa kongen til Sadok: «Før Guds paktkiste tilbake til byen. Dersom Herren har godvilje for meg, lar han meg få komme hjem igjen, så jeg får se både paktkisten og stedet der den står.
26. Men dersom han sier: Jeg vil ikke vite av deg, da får han gjøre med meg som han synes best.»
27. Videre sa kongen til presten Sadok: «Forstår du? Du og Abjatar skal rolig vende tilbake til byen, og din sønn Akima’as og Abjatars sønn Jonatan skal dere ta med dere.