1. Etter en tid fikk Absalom seg vogn og hester og dessuten femti mann som løp foran ham.
2. Tidlig om morgenen pleide han å stille seg ved siden av veien til porten. Og hver gang det kom en mann som hadde en sak han ville legge fram for kongen og få dom i, ropte Absalom ham til seg og spurte: «Hvilken by er du fra?» Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer,
3. sa Absalom til ham: «Din sak er både god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
4. Og så pleide han å si: «Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da kunne alle som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe dem til å få sin rett.»
5. Når noen kom bort og ville kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, reiste ham opp og kysset ham.
6. Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for å få dom i en sak, og på den måten stjal han israelittenes hjerte.
7. Da fire år var gått, sa Absalom til kongen: «La meg få dra til Hebron og oppfylle et løfte jeg har gitt Herren.
8. For da jeg bodde i Gesjur i Aram, gav jeg dette løftet: Fører Herren meg tilbake til Jerusalem, vil jeg ofre til ham.»
9. Kongen svarte: «Gå i fred!» Så gjorde Absalom seg ferdig og drog til Hebron.
10. Samtidig sendte han i hemmelighet folk rundt til alle Israels stammer med det bud: «Når dere hører hornet gjalle, skal dere rope: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11. Sammen med Absalom drog to hundre mann som var bedt med fra Jerusalem. De fulgte med i god tro og visste ikke om noe.
12. Mens Absalom bar fram slaktofrene, sendte han bud etter Akitofel fra Gilo, Davids rådgiver, som da var hjemme i sin fedreby Gilo. Sammensvergelsen økte i styrke, og det samlet seg mer og mer folk om Absalom.
13. Det kom en mann med bud til David. Han sa: «Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.»
14. Da sa David til alle de mennene han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! På annen måte kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd dere av sted! Ellers skynder han seg og når oss igjen. Så fører han ulykke over oss og dreper folk i byen med sverd.»
15. Kongens menn svarte: «Som du vil, herre konge! Vi er dine tjenere.»