21. Så sa kongen til Joab: «Vel, jeg skal gjøre som du vil. Dra av sted og hent den unge gutten, Absalom.»
22. Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, velsignet kongen og sa: «I dag skjønner jeg, din tjener, at du har godvilje for meg, herre konge, siden du gjør som jeg bad deg om.»
23. Så gjorde Joab seg i stand; han drog til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.
24. Men kongen sa: «Han kan gå hjem til sitt eget hus; jeg vil ikke se ham for mine øyne.» Absalom gikk derfor hjem til huset sitt uten å vise seg for kongen.
25. En så fager mann som Absalom fantes ikke i hele Israel. Ingen ble lovprist som han. Fra hode til hæl fantes det ikke lyte på ham.
26. Fra tid til annen ble håret hans så langt at han måtte klippe det. Og når han gjorde det, veide det to hundre sekel etter kongens vekt.
27. Absalom fikk tre sønner og en datter. Hun hette Tamar og var en vakker kvinne.
28. Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å vise seg for kongen.
29. Da sendte han bud på Joab for å få ham til å gå til kongen, men Joab ville ikke komme. Han sendte bud på ham enda en gang, men Joab ville ikke komme da heller.
30. Absalom sa da til tjenerne sine: «Dere vet at Joab har en åkerteig tett ved siden av min. Der har han bygg. Gå og sett ild på den!» Så satte tjenerne til Absalom ild på åkeren.
31. Da gikk Joab straks hjem til Absalom og spurte ham: «Hvorfor har tjenerne dine svidd av åkeren min?»
32. Absalom svarte: «Jeg sendte bud på deg og bad deg komme hit. Jeg ville få deg til å gå til kongen og spørre: Hvorfor skulle jeg komme hjem fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var der fremdeles. Nå vil jeg tre fram for kongen. Dersom jeg har noen skyld, får han heller drepe meg.»
33. Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Da kalte David Absalom til seg. Han kom inn og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden, og kongen kysset ham.