18. Kongen tok da til orde og sa til konen: «Skjul ikke for meg det som jeg nå vil spørre deg om!» «Tal, herre konge,» sa hun.
19. Kongen spurte: «Har ikke Joab hatt en hånd med i alt dette?» Konen svarte: «Så sant du lever, herre konge, ingen kan komme utenom noe av det du sier, herre konge, verken til høyre eller venstre. Ja, det var din tjener Joab som gav meg påbud om å gjøre dette, og som la meg alle disse ordene i munnen.
20. Det var for å gi saken en ny vending at din tjener Joab gjorde dette. Men du, herre, er vis som Guds engel og vet alt som hender i landet.»
21. Så sa kongen til Joab: «Vel, jeg skal gjøre som du vil. Dra av sted og hent den unge gutten, Absalom.»
22. Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, velsignet kongen og sa: «I dag skjønner jeg, din tjener, at du har godvilje for meg, herre konge, siden du gjør som jeg bad deg om.»
23. Så gjorde Joab seg i stand; han drog til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.
24. Men kongen sa: «Han kan gå hjem til sitt eget hus; jeg vil ikke se ham for mine øyne.» Absalom gikk derfor hjem til huset sitt uten å vise seg for kongen.
25. En så fager mann som Absalom fantes ikke i hele Israel. Ingen ble lovprist som han. Fra hode til hæl fantes det ikke lyte på ham.
26. Fra tid til annen ble håret hans så langt at han måtte klippe det. Og når han gjorde det, veide det to hundre sekel etter kongens vekt.
27. Absalom fikk tre sønner og en datter. Hun hette Tamar og var en vakker kvinne.
28. Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å vise seg for kongen.
29. Da sendte han bud på Joab for å få ham til å gå til kongen, men Joab ville ikke komme. Han sendte bud på ham enda en gang, men Joab ville ikke komme da heller.
30. Absalom sa da til tjenerne sine: «Dere vet at Joab har en åkerteig tett ved siden av min. Der har han bygg. Gå og sett ild på den!» Så satte tjenerne til Absalom ild på åkeren.