16. Kongen vil nok høre på meg og berge sin tjenestekvinne fra den mannen som vil utrydde både meg og sønnen min fra det landet Gud har gitt sitt folk.
17. Jeg tenkte at et ord av deg ville gi meg trøst, herre konge. For du, herre konge, er som Guds engel og skjønner deg både på godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg!»
18. Kongen tok da til orde og sa til konen: «Skjul ikke for meg det som jeg nå vil spørre deg om!» «Tal, herre konge,» sa hun.
19. Kongen spurte: «Har ikke Joab hatt en hånd med i alt dette?» Konen svarte: «Så sant du lever, herre konge, ingen kan komme utenom noe av det du sier, herre konge, verken til høyre eller venstre. Ja, det var din tjener Joab som gav meg påbud om å gjøre dette, og som la meg alle disse ordene i munnen.
20. Det var for å gi saken en ny vending at din tjener Joab gjorde dette. Men du, herre, er vis som Guds engel og vet alt som hender i landet.»