29. Mennene gjorde med Amnon slik som Absalom hadde befalt. Da sprang alle de andre kongssønnene opp, kastet seg på muldyrene sine og rømte.
30. Mens de ennå var på veien, nådde det ryktet til David at Absalom hadde hogd ned alle kongssønnene, og at ikke én av dem var igjen.
31. Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og kastet seg ned på jorden. Alle mennene hans stod omkring ham med klærne flerret.
32. Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjima, tok til orde og sa: «Du må ikke tro at de har drept alle de unge kongssønnene, herre. Det er bare Amnon som er død. For det har etter Absaloms egne ord vært avgjort helt fra den dagen han krenket Tamar, søsteren hans.
33. Bry deg derfor ikke om det når de sier at alle kongssønnene er døde. For det er bare Amnon som er død.»
34. I mellomtiden hadde Absalom flyktet.Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom farende på veien bak ham, langsmed fjellet.
35. Jonadab sa da til kongen: «Se, der kommer kongssønnene. Det har gått slik din tjener sa.»
36. Ikke før hadde han snakket ut, så kom kongssønnene. De gråt høyt, og kongen og alle mennene hans satte i å gråte og klage.
37. Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihur, kongen i Gesjur. Hele tiden sørget David over sønnen sin.
38. Absalom flyktet og drog til Gesjur. Der ble han i tre år.