10. sa han til Tamar: «Bær maten inn i kammerset, så jeg kan ta imot den av din egen hånd.» Tamar tok kakene hun hadde laget, og bar dem inn i rommet til sin bror Amnon.
11. Men da hun rakte dem fram til ham så han kunne spise, grep han fatt i henne og sa: «Kom og ligg med meg, søster!»
12. Men hun svarte: «Nei, bror! Før ikke vanære over meg. Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke en slik skjenselsdåd!
13. Hvor skulle jeg da gjøre av meg med min skam? Du vil bli regnet for en av de verste ugjerningsmennene i Israel. Snakk heller med kongen; han vil nok ikke nekte deg å få meg.»
14. Men han ville ikke høre på henne; han tok henne med makt og lå med henne.
15. Men etterpå ble Amnon fylt av et brennende hat til henne. Han hatet henne sterkere enn han før hadde elsket henne. Han sa til henne: «Reis deg og gå din vei!»
16. Hun svarte: «Nei, bror! Dersom du sender meg bort, vil det være en enda større ugjerning enn den første du gjorde mot meg.» Men han ville ikke høre på henne.
17. Han ropte på tjeneren som stelte for ham, og sa: «Få denne kvinnen ut av huset og steng døren etter henne!»
18. Tamar hadde på seg en sid kjole med lange ermer, for kongens døtre brukte slike klær så lenge de ikke var gift. Tjeneren viste henne ut av huset og stengte døren etter henne.
19. Tamar strødde støv på hodet, rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og med hånden på hodet gikk hun skrikende bort.
20. Da sa hennes bror Absalom til henne: «Har din bror Amnon vært sammen med deg? Ti nå stille, søster, han er jo din bror. Ta deg ikke nær av dette.» Så ble Tamar sittende ensom og sorgfull hjemme hos sin bror Absalom.
21. Da kong David fikk høre om alt dette, ble han brennende harm.